Hummer og kanari

Forrige ukes blogg avstedkom en lei misforståelse. Det blei nevnt at husets beholdning av makrellkaker fortsatt var rimelig god. Lørdag kveld hadde vi middagsgjester fra Hånes som hadde observert denne kjensgjerningen, og de var ganske sikre på at hovedretten kom til å bestå av makrellkaker. Vi er klar over at det er eksklusiv kost, men så eksklusive er de ikke. Beklager Inger og Arnfinn, jeg skal love å være mer presis neste gang slikt blir satt på trykk. Etter en tids lagring i frysen, dekker de etter min vurdering også behovet for tran, men det er en annen sak. Det kunne forresten lett ha blitt som en matopplevelse jeg var ute for denne uka. Ferdigmiddag fra Husholdningskjøkkenet var opplyst å være medisterkaker i brun saus, men så var det en umiskjennelig smak av lever, og det er bortimot det eneste som absolutt er utenfor all matglede for undertegnede.

Matglede fantes derimot i rikelige mengder på gårsdagens hummerparty på Flaksvatn hos Gusta og Karl Olaf. Noen presterer å si at "ei god krabbe eller et godt rekemåltid er omtrent like godt", men det er reinspikka tull. Ikke hør på dem som sier det!

Det skjer fortsatt mye ute i den store verden. Snåsamannen stakkar får virkelig fart på kjendisstatusen, og en må atter ei gang konkludere med at dette er et merkelig land! Hvem ville ikke ha forsøkt det meste med en hylende kolikkunge som har det vondt? Fortsatt er ikke Siv Jensen konsultert i denne saken, men en får jo ikke med seg alt.

Avslutningsvis vil jeg sitere en setning fra vår bok "Samlede tristesser i utvalg", nemlig følgende:
De snakket forbi hverandre hele livet, men følte seg likevel truffet.