Sørlandslogikk

I disse varme og gode streikedagene, er det på tide å minne om sørlendingen som var så glad i å sidde å se på folk som gikk forbi. Han skjønte ikke noe av at de rike skulle ha bruk for svære hus med trapper både framme og bak: "Å ska di me mer enn ei trapp? Di har jo bare ei rau". Så sant,så sant.

Gutta og jentene på tur

Tofdalen Reiselivslag har vært på tur igjen. Til oss å være så var reisemålet denne ganga i nærområdet, dvs med fly fra Kjevik klokka kvart på ti og første samling på Cafe Brooklyn i Nyhavn før klokka 12, er det faktisk et av våre nærmeste reisemål. En ferjetur til Hirtshals er adskillig mer omfattende og tidkrevende. Vi hadde alle sett for oss at Kongens by serverte oss god forsommervarme og deilige uterestauranter, men sånn blei det ikke. Etter å ha sjekka inn på Hotell Neptun på Skt. Annæ Plads som har en glimrende beliggenhet rett bak Nyhavn midt i smørrebrødland, mønstra vi på til en kanal- og havnetur. I åpen båt var det en heller kald fornøyelse, men kultur er kultur uansett vær (nesten sant). Turbestyrelsens danske favorittorkester Peruna spilte på Cafe Selina torsdag ettermiddag, så vi la opp til et frivillig førmiddagsbesøk der. Det var med tungt hjerte Tom ”Jazz Kontrabass” Egerhei forlot lokalet for å spise middag på Det lille Apotek (www.detlilleapotek.dk), men han tok det tilsynelatende med fatning.

Neste dag hadde vi vært så heldige at våre jazzvenner Kurt og fru Kirsten ville guide oss en tur i området rundt Amalienborg. Dessverre kom Kurt aleine uten Kirsten som var blitt syk, men Kurt gjorde jobben på en fortreffelig måte. I jazzsammenhenger kan det lett komme til å dreie seg mye om akkurat det, og det viste seg at Kurt var en eminent forteller med omfattende historiekunnskaper. Ovenikjøpet (må være et dansk ord) hadde han reservert bord til oss på en gammel kro som heter Teglkroen i Teglgårdsstræde 17 som ligger i fortsettelsen av Pisserenden. Vi fikk et nydelig pynta langbord hvor vår dame først kom og serverte oss akevitter med ”råge”. Hvis noen skulle være i tvil om hva det er, så er det når glasset er så fullt at det er akkurat like før det renner over. Fantastisk kunst som ikke er alle forunt å få til, og her i landet ville det bli så dyrt å trene på at økonomien først må vurderes. Måltidet som ifølge vår venn Kurt var en ”fed” frokost, var det mest tradisjonsrike vi hadde på hele turen. Først kom sild og stekte rødspettefileter (som må være pande- eller smørstegte og ikke frityrstekt – husk det), så var det leverposteien (og den var fed og god) og ribbe med rødkål. Siste servering var ost og kjeks. Det er ikke til å undres over at de fleste forsvant til en middagslur.

Fredag kveld hadde turbestyrelsen gått høyt ut og invitert til jazz på Hvide Lam, men det var ingen suksess. Lokalet var fullt da vi kom i kjempegod tid før musikkstart, og vi satt og hutra utenfor ei stund for å se om folk gikk. Folk bare kom og kom til et lokale som allerede var stufullt, så vi ga opp etter hvert og vendte tilbake til Selina igjen.

Værmeldinga var sjekka på alle bauer og kanter før vi dro, og dessverre stemte den så altfor godt på lørdagen. Regn og atter regn hele dagen, så Tivoli for de som ikke hadde vært der, må utestå til neste gangs besøk i København. Men, regnet hindra oss ikke i kveldsmiddag på Peder Oxe på Gråbrødre Torv. Beint talte og ellers var det ingen overraskelser. Søndag var det tid for å vende nesa heimover igjen for Kari, Asbjørn, Egil, Toril, Tom, Torill, Aud, Svein Villy, Kristen, Ingrid, Gusta, Karl Olav, Beint, Daisy og oss.

Det er mye å undre seg over.

I forrige blogg hadde jeg en liten snutt om vårens vakreste eventyr, konfirmasjonen. En flott gjeng med ungdommer og tilhørende familie som feirer de håpefulle. I forbindelse med at jeg fikk lov til å hylle en av dem, gikk jeg gjennom våre konfirmasjonslærebøker fra 1968 (og så sier den bedre halvdel at jeg kaster alt jeg kommer over) for å se om det var stoff der til glede og oppmuntring som jeg kunne bruke. Det var en helt annen verden jeg møtte. Jeg bladde og bladde forbi og forbi, men etter hvert kom jeg til et kapittel om vennskap. Aha, tenkte jeg, men så kom rosinen i pølsa. Overskriften var som følger: Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende (Jakobs bok 4.4.)

Nå skjønner jeg jo for så vidt at i vår tid skal bibelvers som dette tas omtrent like bokstavelig som følgende sitat: Jeg ønsker å selge datteren min som slave (2. Mosebok 21.7.) Det som forundra meg er at 14-15 åringer som tar det skrevne ord relativt bokstavelig, fikk servert dette selv på slutten av 1960-tallet. Jeg tror selv den mest ortodokse prest eller forkynner ville ha rynka på nasa i år 2010, men for den saks skyld kan det gjerne være de gjorde det den ganga også. De hoppa kanskje glatt over hele setninga for alt det jeg vet, siden jeg ikke husker den…….

I tillegg fant jeg noen setninger som jeg mente å ha hørt noen ganger: Ungdommen i dag bryr seg ikke om annet enn luksus og løssluppen livsførsel. Unge jenter og gutter oppfører seg dårligere enn før. De forakter alle autoriteter og har ingen respekt for alder og visdom. De reiser seg ikke når en eldre person kommer inn i rommet, og de er frekke mot foreldrene sine og andre. De forstyrrer hver eneste skikkelige samtale mellom fornuftige mennesker, de har dårlig bordskikk, og de har blitt en skrekk for foreldrene og lærerne.

Det var da voldsomt, tenkte jeg, så ille er det da ikke nå for tida, helt til jeg fikk se hvem som hadde sagt det. Det viste seg nemlig å være Sokrates som levde ca 400 år før Kristus. Det finnes altså noen ”evige sannheter, eller rettere sagt evige løgner”, ikke sant?

Nytt på nytt

Nok en vår er i full gang, og det er blitt mai du skjønne milde. Vel, - mildt og mildt, - de blå gradene glimrer fortsatt med sitt nærvær i gylne morrastunder, men isen på frontruta er så myk at vindusviskeren tar saken uten store protester. Sola har påvist alt vinterstøvet innendørs hos oss i, men utendørs er sola til stor glede. I helga blei alle sider av heimens levegger forsøkt før jeg havna med avisa og kaffekoppen i veksthuset som ingen levegger kan konkurrere med. Bjørkene fikk også et vårliggrønt preg i helga, og det er en av de helt gratis gledene som lyser opp!

I forrige blogg lovte jeg å melde nytt fra avgiftsfronten etter kurset i forrige uke. Det er dessverre ikke godt nytt. Riktignok er morsmelkerstatning fortsatt avgiftsfritt, men nå vil politikerne ha avgift på de aller fleste matvarer. Nå er det kiloene til det norske folk som skal begrenses, og det skal gjøres med avgift på sukker. Det vil ikke bare si alt som er i godtehyllene, men absolutt alt sukker som er i matvarer. Er det 3 gram sukker i en leverposteiboks, så skal det betales sukkeravgift for de 3 grammene. Før matprodusenter får merka varene skikkelig blir ikke dette noe av, men avgiften kommer nok – vær trygg. Trøsta for oss som steller med avgifter er at noen andre avgifter trolig vil forsvinne, men ”mannen i gada” merker nok ikke så mye til det. Det er dessuten ikke noe å miste nattesøvnen av for verken den ene eller den andre. Selv om et avgiftskurs høres ut som et langt gjesp, var det faktisk et l i t t artig innslag. En foreleser fra Grønt Punkt fortalte om måten innsamla plast, papp, bokser og glass blir behandla på, og det var betryggende å se at det nytter…

Mai er konfirmasjonstid, og som presten i Tveit kalte det for etpar år siden – vårens vakreste eventyr. Han avviste bestemt vår at Holmenkollstafetten skulle ha denne betegnelsen, dvs en svett og generelt sett ikke spesielt delikat gjeng som peser seg fram. Vi kan vel være enige med presten i at en flott ungdomsgjeng i hvitt med bunadkledde gjester rundt er et adskillig vakrere syn.

Telleverket fungerer dårlig, ser jeg. Det var ikke planen at det skulle telle bakover, men det ser ut til å være tilfellet. Det er dårlig reklame for bloggen, og jeg har ikke hatt stor pågang for å få inn reklame i det siste. Det skjedde nemlig av og til før jeg fikk telleverket….

Mellom feriene

Grødumspostens selvoppnevnte redaktør har hatt lang påske- og forårsferie som de kaller det i Danmark. Det er i grunnen et godt ord, spesielt når en tenker på at de sper på med forårsbrygg rett etter det svært sesongbetonte påskebrygget. Den lange ferien skyldes ikke akkurat travelhet selv om redaktørjobben i velforeninga har tatt litt tid nå når vi er inne i høysesongen for årsmøter. Oppholdet skyldes heller ikke arbeidsinnsatsen etter den kalde vinteren da jeg gikk og klødde i fingrene etter å få pussa opp både her og der. Vinduene har fått en omgang både inn- og utvendig, men de rommene vi aldri har kommet til i vårt 25-årige tilhold på Utsikten, står der fortsatt med sine 70-talls brunbeisa lister. Livet arter seg som bakvendtland av og til,- når en ikke kan få gjort noe på grunn av kulde og snø som i vinter, så tenker en at når våren kommer, da altså…. Men, - når gradene sakte men sikkert går oppover, avtar arbeidslysten i samme takt, og nå er den tilbake på normalstadiet.

Kulda ser ut til å ha vært hard med det stakkars rosebedet vi har igjen, og utviklinga følges med et kritisk blikk. Det er et skudd her og der på de få greinene som ikke var brune. Naturen er heldigvis mangfoldig og har en egen evne til å rette seg opp igjen. Etter hver snøvinter ser hekken ut som om den har tatt/skal ta kvelden, men plutselig står den igjen med grønne skudd uten ei knekt grein.

Vårene = kurs i bransjen min (og andres). I år er det avgift på alkoholholdige drikkevarer som står på progammet, og der er det mye spennende. Husk at på ei vanlig flaske vin eller en boks øl er det avgift på alkohol, glass- eller metallavgift og grunnavgift på engangsemballasje. I tillegg kommer toll og moms. Emballasje som inneholder korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter og morsmelkerstatning er det heldigvis ikke avgift på. Husk det, folkens når dere er i butikken og kjøper soyabaserte melkeerstatningsprodukter neste gang. Jeg lover å holde dere orientert etter kurset hvis det skulle vise seg å være andre vareslag som det ikke er avgifter på.

VÅREN kommer

Aldri noen gang midt i mars (tror jeg) har jeg vært så glad for å se gradene på rett side av nullpunktet. Det skjedde tirsdag denne uka. I tilfelle må jeg tilbake til en vinter midt på 80-tallet med sprengkulde. Plutselig en kveld i februar var det 2 varmegrader, og da blei vi så yre at vi kasta oss på sykkelen og la i vei opp til Kristen på Rugsland. Den ganga gikk varmegradene over, og det gjør det kan hende denne ganga også, men det er forhåpentligvis forbigående. Noenogtjueår etter står syklene godt parkert i boden siden i høst, men det skyldes verken syklene eller gleden over varmegradene. Kan hende har det med et ord som begynner på a og slutter på lder å gjøre. Litt trøstesløst var det en dag jeg kikka i dagboka mi fra 15. mars 1993. ”Rakte plenen” sto det helt tydelig. Jaja, - den tida kommer snart, men det skal være en sann fornøyelse. Det er dessuten like spennende etter hver snøvinter å se om hekken kommer tilbake til gammel fasong. Den ser pr i dag begredelig ut, men spireaen har en sterk evne til å reise seg igjen.

Klimadebatten har fått seg et skudd for baugen denne vinteren, men det er muligens på tide å minne seg sjøl om at verden er større enn Aust- og Vest-Agder. Det minner meg om en venn av oss som fortalte at han alltid trodde Vest-Agder var størst i verden da han gikk på barneskolen. Det var i den tida da kartene hang under taket bak læreren og kateteret. Da læreren dro ned verdenskartet så verden ganske puslete ut for vår venn. Europa virka noe større, men aller størst blei verden på kartet over Vest-Agder.

Det er artig å følge Harald Eias eskapader. Han må tydeligvis ha pirka bort i noe, for så furtne voksne menn(esker) som noen av forskerne er det sjelden å se. De liker kanskje ikke at alminnelige mennesker som lurer på alminnelige spørsmål skal blande seg bort i hemmelighetene sine som ingen forstår noe av. Slikt burde det være mer av i televisjonen! Jeg var innom et program en kveld om rike, svenske Hollywoodfruer, og maken til det har jeg aldri vært borti. Noen av disse godt voksne damene skulle ha Barbieparty, og da leide de inn unge menn som blant annet skulle blande drinker og mate dem med snacks. Jeg trodde et øyeblikk at de blei veldig godt betalt for å framstå så lite begavet, men de har jo penger, så det må dessverre være en naturlig årsak. Neste episode av serien blir forbigått i stillhet. Da er det bedre å se en hel kveld om maur som parer seg, som min svigermor klagde over etter en trist TV-lørdagskveld. Hollywoodfruene er dessverre ikke det eneste teite programmet som går, men det er jo faktisk bare å la være å se det, så det er ingen grunn til å klage. Det er mye godt i radioen som jeg fant ut under O L.
Fortsatt god helg - med og uten TV.

Dagen derpå

Apropos kvinnedagen: Et lite selvopplevd eksempel fra tidlig 1970-tallet da jenter var jenter og gutter var menn: Jeg jobba i et av byens bakerier i skoleferier og annen fritid, og en av mine kolleger var like gammel, gikk i samme klasse på gymnaset og gjorde nøyaktig samme jobben som meg. Han hadde kr 11 i timelønn og jeg hadde kr 8 for samme jobben, dvs en ganske stor prosentvis forskjell. Jeg tillot meg å spørre vår felles sjef om "åffer det", og han svarte helt himmelfallen at "jammen han er jo GUTT Åse" (underforstått at er du helt korka eller som kan spørre om noe sånn).

Verden har i alle fall gått framover på den måten at nå sies det ikke rett ut....