Det er mye å undre seg over.

I forrige blogg hadde jeg en liten snutt om vårens vakreste eventyr, konfirmasjonen. En flott gjeng med ungdommer og tilhørende familie som feirer de håpefulle. I forbindelse med at jeg fikk lov til å hylle en av dem, gikk jeg gjennom våre konfirmasjonslærebøker fra 1968 (og så sier den bedre halvdel at jeg kaster alt jeg kommer over) for å se om det var stoff der til glede og oppmuntring som jeg kunne bruke. Det var en helt annen verden jeg møtte. Jeg bladde og bladde forbi og forbi, men etter hvert kom jeg til et kapittel om vennskap. Aha, tenkte jeg, men så kom rosinen i pølsa. Overskriften var som følger: Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende (Jakobs bok 4.4.)

Nå skjønner jeg jo for så vidt at i vår tid skal bibelvers som dette tas omtrent like bokstavelig som følgende sitat: Jeg ønsker å selge datteren min som slave (2. Mosebok 21.7.) Det som forundra meg er at 14-15 åringer som tar det skrevne ord relativt bokstavelig, fikk servert dette selv på slutten av 1960-tallet. Jeg tror selv den mest ortodokse prest eller forkynner ville ha rynka på nasa i år 2010, men for den saks skyld kan det gjerne være de gjorde det den ganga også. De hoppa kanskje glatt over hele setninga for alt det jeg vet, siden jeg ikke husker den…….

I tillegg fant jeg noen setninger som jeg mente å ha hørt noen ganger: Ungdommen i dag bryr seg ikke om annet enn luksus og løssluppen livsførsel. Unge jenter og gutter oppfører seg dårligere enn før. De forakter alle autoriteter og har ingen respekt for alder og visdom. De reiser seg ikke når en eldre person kommer inn i rommet, og de er frekke mot foreldrene sine og andre. De forstyrrer hver eneste skikkelige samtale mellom fornuftige mennesker, de har dårlig bordskikk, og de har blitt en skrekk for foreldrene og lærerne.

Det var da voldsomt, tenkte jeg, så ille er det da ikke nå for tida, helt til jeg fikk se hvem som hadde sagt det. Det viste seg nemlig å være Sokrates som levde ca 400 år før Kristus. Det finnes altså noen ”evige sannheter, eller rettere sagt evige løgner”, ikke sant?