Aldri noen gang midt i mars (tror jeg) har jeg vært så glad for å se gradene på rett side av nullpunktet. Det skjedde tirsdag denne uka. I tilfelle må jeg tilbake til en vinter midt på 80-tallet med sprengkulde. Plutselig en kveld i februar var det 2 varmegrader, og da blei vi så yre at vi kasta oss på sykkelen og la i vei opp til Kristen på Rugsland. Den ganga gikk varmegradene over, og det gjør det kan hende denne ganga også, men det er forhåpentligvis forbigående. Noenogtjueår etter står syklene godt parkert i boden siden i høst, men det skyldes verken syklene eller gleden over varmegradene. Kan hende har det med et ord som begynner på a og slutter på lder å gjøre. Litt trøstesløst var det en dag jeg kikka i dagboka mi fra 15. mars 1993. ”Rakte plenen” sto det helt tydelig. Jaja, - den tida kommer snart, men det skal være en sann fornøyelse. Det er dessuten like spennende etter hver snøvinter å se om hekken kommer tilbake til gammel fasong. Den ser pr i dag begredelig ut, men spireaen har en sterk evne til å reise seg igjen.
Klimadebatten har fått seg et skudd for baugen denne vinteren, men det er muligens på tide å minne seg sjøl om at verden er større enn Aust- og Vest-Agder. Det minner meg om en venn av oss som fortalte at han alltid trodde Vest-Agder var størst i verden da han gikk på barneskolen. Det var i den tida da kartene hang under taket bak læreren og kateteret. Da læreren dro ned verdenskartet så verden ganske puslete ut for vår venn. Europa virka noe større, men aller størst blei verden på kartet over Vest-Agder.
Det er artig å følge Harald Eias eskapader. Han må tydeligvis ha pirka bort i noe, for så furtne voksne menn(esker) som noen av forskerne er det sjelden å se. De liker kanskje ikke at alminnelige mennesker som lurer på alminnelige spørsmål skal blande seg bort i hemmelighetene sine som ingen forstår noe av. Slikt burde det være mer av i televisjonen! Jeg var innom et program en kveld om rike, svenske Hollywoodfruer, og maken til det har jeg aldri vært borti. Noen av disse godt voksne damene skulle ha Barbieparty, og da leide de inn unge menn som blant annet skulle blande drinker og mate dem med snacks. Jeg trodde et øyeblikk at de blei veldig godt betalt for å framstå så lite begavet, men de har jo penger, så det må dessverre være en naturlig årsak. Neste episode av serien blir forbigått i stillhet. Da er det bedre å se en hel kveld om maur som parer seg, som min svigermor klagde over etter en trist TV-lørdagskveld. Hollywoodfruene er dessverre ikke det eneste teite programmet som går, men det er jo faktisk bare å la være å se det, så det er ingen grunn til å klage. Det er mye godt i radioen som jeg fant ut under O L.
Fortsatt god helg - med og uten TV.
lørdag 20. mars 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Du kan tro jeg vet om minst én til som deler din glede over at kulden er over, og mesteparten av snøen også! Det er så deilig å gå tur uten å fryse stiv på fingre tær, og høre på fuglene som synger så smått. Men selvsagt måttte det være et skår i gleden, og da tenker jeg på all hunde- og hestemøkka som ligger på gangveiene, i alle fall her på Hånes. Det som ble midlertidig gjemt av snøen kommer nå fram! Man må kikke ned hele tiden for ikke å tråkke borti noe.... Men i det store og hele, dette er en herlig tid! Lysere for hver dag som går, snøklokker og krokus dukker opp etter hvert som snøen smelter, noen bleke påskeliljer er på vei, så det går virkelig mot den gode årstiden.
Jeg vet ikke ennå hvordan dette virker, det er første gang jeg skriver kommentar til blogg, håper jeg får det til...
Så ønsker jeg dere en riktig god helg, klem fra Synnøve
Legg inn en kommentar