Gratulerer med kvinnedagen

Det er 8. mars bare ei gang i året, og selv om det er 100 år siden dagen blei innstifta, er det smått med forberedelser til tog på Grødumsmonen. Når skal vi komme i gang med det tro?

I 1910 gikk den første internasjonale kvinnekongressen av stabelen, og i 1913 fikk kvinnene i Norge stemmerett. Mye er heldigvis skjedd siden den gang, og det skal vi være glade for. Likestillinga er kommet for å bli, men en kan jo bli en smule betenkt av og til. Når en observerer hvem som er med flyene som går fra/kommer til Kjevik i rushtida, er det ikke mange skjørt å se. Jaja, jeg skal ikke begi meg inn på den diskusjonen.

I hine hårde dage – på min tippoldefars tid – kunne for eksempel ikke døtrene ta imot arv. Svigersønnene måtte skrive under på at de hadde fått arv, og det var sikkert ikke alltid like lurt, vil jeg tro. Det høres ut som en dårlig vits, men sånn var det nå.

Været er fantastisk for tida, men det kan gjerne snart forsvinne noe snø uten at jeg skal grine en skvett av den grunn. Når den tid kommer blir det rart å se bar mark etter 3 måneder med hvitt dekke.

Telleverket mitt går opp og ned etter eget forgodtbefinnende har jeg latt meg fortelle, men det får få lov å stå ei stund til. Det er uansett litt karslig å ha et telleverk, men jeg skulle gjerne ha sett at det funka litt bedre. Det kan ikke akkurat være hensikten at det skal gå nedover i antall, men det meste her i verden går litt opp og ned, så vi får gi det litt tid.