Siste vintermåned - eller...

Det er lenge siden sist, men det skyldes ikke fravær og vinterferie på sydlige breddegrader. I disse dager kommer det rapporter fra Thailand som minner oss på at det heldigvis finnes et liv som handler om antall varmegrader over 25 på land og i vann. For all del, - snøen har oppført seg ganske greit i januar og ligget nokså stille (bortsett fra tirsdag denne uka), men det er så kaldt overalt. Snøen og kulda hemmer det meste, ja til og med bloggskriving. Når det begynner å klø i fingrene etter å pusse vinduer, male litt osv, er det et tegn på at nå er det nok for i år… En vet bare så inderlig godt at akkurat den kløen har lett for å gå over når det ikke er noen hindringer lenger. Vi er vel sånn utstyrt at det som i øyeblikket ikke lar seg gjøre, er det mest attraktive.

Skiene står plassert i garasjen og befinner seg vel der. I snøfattige vintre har vi fabla om gamle dager da vi tok på oss skia i tunet og gikk rett på skauen. Når muligheten er så til de grader til stede, skulle en tro at en slapp alt en har i hendene, men sånn er det altså ikke! Det kan jo ha noe med alderen å gjøre.

Men ved nærmere ettertanke - når nordavinden uler rundt huset, det er helg og god fyr på peisen, har vi i grunnen ingenting å klage over. Først og fremst har vi en eksemplarisk brøytesjåfør som til og med dukka opp klokka halv fem ei natt. For det andre har vi ved og kan fyre nesten som vi vil, - og skitne vinduer/maling kan selvfølgelig vente på tur. Knausgård har også vært en viktig støttespiller for mange i noen vintermåneder, og det er ikke noe å si på den lokale gjenkjennelsen. Solsletta og Ryensletta figurerer trolig ikke i så mange bøker av dette kaliberet. I tillegg har forfatteren innimellom noen tankerekker som er helt ”glitrende” skrevet, - nesten det jeg kunne ha tenkt sjøl men umulig fått ned på papiret. Til slutt er det aldeles herlig at det endelig kommer bøker som ikke er krim. Så fikk jeg sagt hva jeg mener om den saken…
Utsikten, 3. februar 2010