TUR I SKOG OG MARK

Tenk, søndag 29. november var det såpass lenge oppholdsvær at en kunne gå på tur i skauen. Tom fikk meg med på tur, nærmere bestemt til Stemtjønn for å se på gapahuken som Bent Kallhovd på Foss har bygd sammen med kamerater. Skau og skau, fru Blom! (Det åpenbarte seg en fin oppgrusa vei innover heia, og eieren har til og med etablert parkeringsplass for utenbygds turgjengere. Stemtjønn, - det er jo bare et hopp og et lakk fra Foss og innover Fosse daler, tenkte jeg. Kan dette bli noe særlig til tur – så kort liksom! Det var tydelig at det var lenge siden jeg hadde gått den veien, for haka datt lenger og lenger ned ettersom motbakkene dukka opp innover heia, eller - det er bare en motbakke, men den er 2,2 km. Men, selv i skarp konkurranse med Toms lange bein så kom vi til gapahuken etter hvert, og vi var imponert.

Disse fine rødhyllbærene som har klort seg fast helt til desember, dukka opp i veikanten hvor jeg fikk en god unnskyldning for en kvil i bakken. Det blei tatt mange bilder på veien…..
Turen anbefales på det varmeste. Sjøl om det er ”millom bakkar og berg”, er det supert å gå tur der.

Ellers skjer det store ting i veien vår – eller ikke riktig på Grødumsmonen, men i Lillesand hvor det er litt større nedslagsfelt. Det er en av Grødumsmonens driftige damer som åpner butikk i Lillesand tirsdag den 1. desember. Vår nabo Conny åpner butikken To fruer sammen med sin søster. Butikken ligger midt i smørøyet i Lillesand mellom Ole Olsen og hotell Norge. I første omgang selger de hovedsakelig interiørartikler, men etter hvert kommer det klær også. Dette er nok stedet for en grei julegavehandel! Grødumsposten ønsker lykke til, og en utsendt medarbeider fra Grødumsposten kommer så fort det er mulig.

Ellers avstedkom denne helga et utsøkt måltid hos Erling og Synnøve Vindenes på Hånes. (Erling fra Steigen i Nordland var Toms sjef i mange år). For mange år siden kom jeg til å spørre om den tradisjonsrike nordnorske retten ”gammelsalta sei” noen ganger sto på menyen hos dem. Jeg har grunn til å anta at det ikke er mange vaskeekte sørlendinger som har smakt dette, men med litt erfaring er det en lekkerbisken som vi er så heldige å få ei gang i året. Jeg skal ikke detaljert begi meg inn på åssen den blir til, men i korte trekk blir den lagt i sterk saltlake og kan ligge der i flere år. Kan absolutt anbefales.