Det gode liv, eller?

Det gode liv på landet er temaet for denne ukas blogg! Det vil være noen av dere som fikk betenkeligheter over ”det gode livet” en av dagene denne uka, enten i egenskap av fastboende på Grødumsmonen, eller i form av besøkende. Veiens eneste melkebonde må innimellom tømme gjødselkjelleren for innhold, og siden vi er nærmeste naboer til et av jordene, er det ikke til å komme utenom at odøren er nærværende og ganske kraftig. Huset vårt blei saumfart for ventiler som prompte blei lukka, og det redda kvelden og matlysten. Men, melk må vi ha og kretsløpet må gå sin gang, så det er bare å forsøke og la lukta gå inn det ene naseboret og ut det andre.

Nå er det ikke verken god eller dårlig lukt som gjør at en bor på bygda. Det er heller ikke et mangslungent vannverk (for dere som har lokalkunnskaper) som trigger bygdedyret i oss. Så hvorfor bor en på et sted der det er tar en time hver dag og komme til og fra jobb? Der det noen ganger er så glatt at en lusker seg i minus 5 km/t for å komme ned siste bakken til veien, og der snøen kan være en pest og ei plage i noen vintermåneder. Hvorfor ikke bo i ei lettstelt sentrumsnær leilighet med parkering i kjelleren og varme i rør? Et enkelt og entydig svar har jeg ikke, og det er individuelt hva som veier tyngst av fordeler av ulemper. Likevel tror jeg at tilhørigheten til et bygdesamfunn er ganske tungtveiende når en får tenkt seg om. Verdier som å kjenne de fleste rundt seg, stikke innom en terrasse en sommerdag når folk sitter ute, og det å bli bedt inn hvis en ringer på hos noen sjøl om en er ute i andre ærend. Verdiene jeg nevner finnes sjølsagt også i tettere befolka strøk, men etter å ha bodd begge steder, oppleves de mer tydelige på bygda.

Det hender jeg får spørsmål av kolleger som lurer på når vi skal flytte til byen. Før besvarte jeg spørsmålet litt nølende at ”det blir vel om noen år til eller sånn”, men nå svarer jeg at ”det blir den dagen potetene er like store”. Men, før eller seinere…….