Nok en avskjed

Den siste makrellkaka gikk ned denne uka, og det blei tatt en vemodig avskjed over et nistemåltid på Fylkeshuset. Et bilde hadde absolutt vært på sin plass, men nå er det for seint, dessverre. Hvis Åsmund på Rugsland vil og kan, så blir det nok en fangst til utpå høsten. Enn så lenge, får butikkaker være en fattig trøst.

Guidekurset fortsetter med uforminska styrke, men til uka er det vinterferie. Denne uka har vi blant annet hatt undervisning om Birkenes kommune av en av bygdas størrelser. Ifølge det som blei sagt, så er kommunen vår en av de vakreste, flotteste, varmeste, kultureste osv bygd på denne jord. Sannheten gikk virkelig opp for meg da det blei sagt fra talerstolen at vi hadde den varmeste (badevann) elva i landet. Har vi ikke et uttrykk som heter "å i heiane"? Det er jaffal ikke noe problem å vite hvor de amerikanske cruiseturistene skal anbringes.

Sannhetsgehalten var nok en smule større på onsdagens undervisning om samfunnskunnskap. Foreleseren hadde tatt for seg "før" og "nå", og verden har gått framover, dere. Som dere alle vet er Norge verdens beste land å bo i og det er ikke sagt av en birkenesing, men av FN 6 ganger på rad. Da bygger de på utdanning, inntekt og levealder, rent vann (Drangsholt vannverk også) og sanitære forhold. Vi har verdens mest robuste økonomi under en finanskrise.

Fra 1967 til 2002 økte antall leger og sykepleiere fra 20.000 til 90.000 = 450 %, og folketallet økte med 20 %. Samla utgifter til helsetjenester, trygder og sosial omsorg er ca 25 % av brutto nasjonalprodukt mot 6 % i 1959. Dette og mange andre opplysninger gjorde at en kan være 100 % enige med vår venn Kristen som alltid sier at "det æ sønn å klage".

Nå fikk vi noe å tenke på i vinterferien! Godt skiføre, og husk fjellvettreglene.