JULEMAT

Nå antar jeg dere lesere venter i spenning på Grødumsvarianten av julemattilberedning. Nå er det nemlig bare snaue to uker til ribbelukta legger seg som et velluktende teppe over Grødumsmonen og et veldig stort omegn. Når et flertallsvedtak av undertegnede og hennes mann går ut på torsk på selve julaften, må alle dører, vinduer og ventiler lukkes julaften ettermiddag slik at vi holder ribbelukta ute. Det er for seint å angre når vi står der med bleike torskeskiver og rogn når kirkeklokkene ringer inn jula kl 17.00 julaften ettermiddag. Denne julaftensmenyen er ny for oss i år, og vi er forberedt på at vi kan komme til å sende noen lengtende tanker til sprø svor og saftig svinekjøtt og at noen salte tårer kan komme til å tynne ut sandefjordsmøret. Men, noen sjanser må en ta i livet. Kom igjen etter måltidet når vi bare er dorske av fisken og ikke er så sprekkeferdige som en bare kan bli av ribbe og alt tilbehør.

Torsk kan en ikke gjøre så mye annet med enn å trekke i vann. Vår venn Karl Olaf som lever av og for fisk, anbefaler ½ dl salt til hver liter vann. Det høres mye ut, men det funker.
Om ribbe har jeg det å si at fortvil ikke om svoren ikke blir sprø. Mulig det er en for enkel unnskyldning, men min erfaring er at hvis det ikke er et godt lag fett under svoren, kommer den aldri til å smelte på tunga samme hva en gjør.

Det tilflyter stadig opplysninger om hvor langt andre er kommet i julebaksten. Der er erfaringen helt på nullpunktet ettersom siste baksten av den typen fant sted på slutten av 1970-tallet. Med ny kjøkkenmaskin og kjøttkvern med småkakeforsats, skulle jeg lage sprut som de het. Kjøttkverna blei stappa full av deig, men jeg trodde ikke maskineriet virka så fort, og plutselig var deigstrimlene langt utpå golvet. I den tida tålte jeg ikke motgang i matlagingsspørsmålet, så det var slutten på den aktiviteten. Før våre venner Tor og Camilla dro til Svalbard, drypte det litt ”på klokkeren” fra den heimen. Vi gleder oss til dere kommer heim igjen. Tor og Camilla.

Ellers må jeg si at jeg stussa litt over en plakat i vår nærbutikk. En stor plakat møtte meg innenfor døra hvor det sto ”Jødekaker til salgs”. Jeg husker at kakesorten eksisterte i min barndom, men jeg trodde muligens begrepet var forsvunnet med ”negerboller” og lignende betegnelser. Vi kan neppe forvente at det kommer kakeslag med for eksempel betegnelsen ”sameboller” i vår tid.

Fortsatt god førjulstid.

(Hvis det er noen som har lyst til å skrive i denne avisa, kan jeg legge dere inn som medforfattere. Det er bare å gi beskjed på min mailadresse).