Kulturnatta

Og her kommer dokumentasjonen på at det går an å kombinere et heftig jobbengasjement med et like heftig jazzengasjement. Fredag var det årets kulturnatt i Lillesand, og Sandra Point Ølympic Trad Jazz Band var engasjert av Fiskebrygga i Lillesand til å spille fra klokka 22 til klokka 24. De (Einar, Tom, Perry, Elisabeth, Ingrid Liv, Kåre Dag, Per, Jonas og Nina) spilte så det var en fryd, og repertoiret kunne ikke ha vært bedre. Det var helt fullt både innen- og utendørs. Musikken falt i veldig god smak, ja faktisk var det en gammel kjenning av redaktøren som lurte på om han skulle bestille orkesteret til å spille i sin egen begravelse. Mannen det gjaldt var høyst oppegående, og nærmet seg overhodet ikke det stadiet.

Gratulerer med vel gjennomført konsert!

Følgende dikt er skrevet av Harald Sverdrup. Han er dessverre borte, men kanskje kan en eller annen skrive et dikt til dere i Sandra Point ei gang i framtida:

Fats Waller

Lystig-gal sort mamba åpner sitt rosa svelg
det avlange sort-hvite sjakkbrett
blir til sommerfuglflyktige tangenter
over et gressgrønt spillebord,
vårt liv, vår død skrumper inn til
en overmodig gateguttspøk, en knallhard poker,
sølvskjellet djevelskap snubler
ballett-elegant i synkopert munterhet.

Så synger han, mirakelklovnen, seg selv
ned under pianoet, silkeglatt
glir mambaen vekk,
han smiler seg baklengs gjennom mitt sinn,
fyller det som en ballong
til bristepunktet med lystgass,
mine tær klinger som ti sølvbjeller
mine hender åpner seg og ler,
en dobbelt salto oppstår av seg selv,
tyngdekraften er en latterlig vits,
Fats den letteste av alle,
fingrenes kastanjetter
antyder smilende
dødsdansen.
-----